Forskjellen mellom pneumatiske kontrollventiler og selv-styrte kontrollventiler

Selv-betjente reguleringsventiler (selv-kontrollerte ventiler)stole på trykket og temperaturen til mediet som strømmer gjennom ventilen som energi for å drive ventilskiven til å endre ventilåpningen, og dermed oppnå automatisk drift for å regulere trykk, strømningshastighet og temperatur. (Selv-styrte reguleringsventiler brukes mest for å kontrollere nedstrømstrykket.)

Selv-styrte kontrollventiler kan kontrollere ikke bare nedstrømstrykk, men også oppstrømstrykk i mange situasjoner. De er i hovedsak rene proporsjonale kontrollsystemer, noe som resulterer i en viss gjenværende feil. Reguleringsventiler styrer trykket uavhengig av strømningshastighet. For enhver type reguleringsventil er imidlertid strømningshastigheten direkte kontrollert. Hovedforskjellen mellom disse to typene ventiler ligger i det faktum at pneumatiske kontrollventiler krever ekstern energi (som elektrisitet eller luft) for å drive energi og trenger å motta signaler fra eksterne kontrollinstrumenter for å endre den relative posisjonen til de indre strømningsblokkeringskomponentene, og dermed endre væskestrømningshastigheten. Selv-styrte kontrollventiler krever derimot verken ekstern energi eller eksterne kontrollinstrumentsignaler; de kan oppnå trykkregulering utelukkende basert på trykksignalet til det regulerte mediet. Et kjennetegn ved selvbetjente kontrollventiler er at de krever mindre betjeningskraft på grunn av mangelen på ekstern drivenergi.

1. Når det gjelder regulering, tilbyr pneumatiske reguleringsventiler høyere reguleringsnøyaktighet enn selvbetjente ventiler.

Reguleringsnøyaktigheten til selvbetjente-kontrollventiler avhenger først og fremst av nøyaktigheten til fjæren og membranen. Reguleringsnøyaktigheten til en konvensjonell kontrollventil avhenger av nøyaktigheten til senderen og kontrolleren. Siden kontrolleren har svært høy nøyaktighet, er dens påvirkning generelt ubetydelig. Derfor er reguleringsnøyaktigheten til en selvbetjent-ventil definitivt mye lavere enn for en konvensjonell kontrollkrets. Når det kreves høy reguleringsnøyaktighet, anbefales det ikke å bruke en selvbetjent-ventil.

2. Applikasjoner:

Den ene brukes lokalt, den andre eksternt; den ene reguleres av middels trykk, den andre av instrumentluft. Hvis reguleringsventilen er koblet til et DCS (Distributed Control System), kan settpunktet enkelt endres, det kan raskt lukkes eller åpnes manuelt, og ulike relaterte trendregistreringer kan opprettholdes. Selv-styrte reguleringsventiler har praktisk talt ingen settpunktjustering og kan kun operere lokalt. Deres intelligensnivå er betydelig redusert. Å justere settpunktet for en selvbetjent-kontrollventil er relativt tungvint; derfor brukes den i applikasjoner der hyppige innstillingsendringer ikke er nødvendig, for eksempel utstyrssmøreoljeforsyning. Selv-styrte reguleringsventiler trekker trykk fra prosessmediet; derfor er de egnet for relativt rene miljøer. De er uegnet for medier som inneholder etsende stoffer eller partikler.

3. Installasjon og design:

Selv-betjente kontrollventiler har både oppstrøms og nedstrøms trykkuttakskontroll. Under prosjekteringen bør det sørges for tilstrekkelig avstand for installasjon av trykkkraner. Under installasjonen bør aktuatoren til en selvbetjent-kontrollventil på en damprørledning installeres nedover, med trykkkranen koblet til kondensatoren fra bunnen av hovedrøret. Kondensatoren bør være høyere enn aktuatoren, men lavere enn hoveddamprøret for å forhindre overoppheting og skade på ventilhuset. Alternativt bør aktuatoren installeres oppover. Siden selvbetjente kontrollventiler vanligvis brukes på gassrørledninger, bør trykkkranen åpne fra toppen av hovedrøret i dette tilfellet.